Vindu

Hei igjen. Har flyttet litt på ting, og så må jeg jo vise den søte lille kassen jeg bestilte hos Sofies Villa.

Viser Zita i hjemmestrikket genser, med spesiell hilsen til Miriam.

Bare innom for å ønske dere ei riktig god helg. Jeg har fått følelse av vår allerede, så jeg får nyte det så lenge det varer.

Heia alle der ute. Her viser jeg et glimt av lysekrona, som faktisk har vært flyttet 4 ganger i løpet av et år. Så nå får jeg beskjed fra sjefen at: " Flytt gjerne på hva du vil, men rør ikke spisebordet, vær så snill." Kan det være fordi han er lei av å flytte på den vakre lyskilden?

Dette er et 100 år gammelt vindu, som Hege fikk tak i til meg. Er så fornøyd med det. Faktisk er det andre vinduet hun ordner for sin tante. Begynner å bli noen vinduer nå, men de er jo så utrolig fine, ikke sant?

Forrige helg var min kjære søster nr 2, på besøk. Kjempekoselig, og sannelig ble ikke bunaden ferdig. Ikke mye arbeid igjen til meg, nei. Det var faktisk helt greit det. Hun lærte meg også å "pjone" votter. Har ikke vært borti det før. Det er veldig enkelt og så går det kjempefort.

Hei alle sammen. Så var vi i gang med ny uke. I morgen har jeg den dyrebare fridagen min. Selv om jeg har en jobb jeg stortrives med, er det godt med en dag som starter rolig og være her for ungene når de kommer hjem fra skolen.

Her sover gjestene våre.

Detalj fra badet. Hylla kjøpte jeg for 30 kr og malte den hvit. På knaggrekken festet jeg forbokstaven på familiens medlemmer.

Hei igjen. Det blir noen opphold her på bloggen. Tiden strekker ikke til bestandig. Her er en av Orkideene på kjøkkenet. De er jo så fine når de blomstrer.

Merkelig at det er så befriende å få ryddet bort jula. Det er jo så koselig mens det står på, men nok er nok. Nå sitter jeg og slapper av med nissesjokolade. Kan jo ikke ha sånt liggende til langt ut i januar. Hva skal en stakkar gjøre, når poser med sjokolade og marsipan ligger å frister. Kanskje jeg skal spørre i butikken om jeg kan få bytte dem med gulrøtter og salat. He, he.

Godt Nytt År.
Så er vi i gang med 2011. Som vanlig sier jeg til meg selv at nå er det slutt med usunn mat, sjokolade og alle andre søte fristelser. Kroppen er dorsk og klærne strammer. Denne gangen mener jeg det. Mon tro om jeg ikke sa det samme i fjor.